Metode og verktøy

Intervjuobjektene i prosjektet er blitt valgt ut fra snøballmetoden. Det vil si at vi har kommet i kontakt med informantene gjennom personlige møter, bekjente, andre informanter, tips fra informantene selv, folk som jobber med innvandrere, medieoppslag osv. Snøballen har altså rullet mange steder, og vi får stadig nye tips om interessante innvandrere å intervjue.

Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det har vært med personlig kontakt. Derfor har vi ofte vært til stede på flerkulturelle arrangement og møteplasser. Ordet arkiv kan ha en negativ klang for noen, og det er lett å svare nei hvis et fremmed menneske ringer og ber om et intervju. Har man derimot hilst på hverandre og kanskje snakket litt sammen, er tilliten opprettet, og det er mye lettere å slippe den fremmede inn.

Til utstillingen i starten av hovedprosjektet tok vi bilder av 100 nye opplendinger som er bosatt rundt omkring i fylket. Dermed fikk vi mange kontakter vi etterpå kunne spørre om et intervju.

Personlig kontakt er viktig. Vi har lagt stor vekt på å være til stede på flerkulturelle arrangement, som her på markering av FN-dagen på Hundorp i 2009. (Foto Karen Bleken/OAM). Likeledes laget vi en utstilling som ga mange verdifulle kontakter både da den ble presentert på Maihaugen og bibliotek i Oppland.
Som metode har vi brukt åpne intervju, der vi har gått ut fra intervjuguiden og utviklet temaene i løpet av intervjuene. Det har vært viktig å få fram hva intervjuobjektene selv er opptatt av å fortelle om eller understreke.
Alt materiale registreres i programmet Asta.

Godt redskap er viktig for å få gjort godt arbeid.
En intervjuguide ble utarbeidet og testet i forprosjektet. Noen små forandringer ble gjort til hovedprosjektet, men ikke større enn at det innsamlede materialet fullt ut kan sammenliknes. Det ble lagt opp til tematiske intervju. De viktigste temaene er bakgrunn, livet i Norge og møtet med kultur og levemåte, erfaringer med å flytte til Norge fra et annet land, jobbsituasjon, kontakt med hjemlandet, framtidsplaner og språkproblematikk.

Informantene skriver under en samtykkeerklæring hvor de tar stilling til hvordan de ønsker at materialet kan brukes, for eksempel med fullt navn, endret navn, anonymt eller i sin helhet klausulert.

Vi har også utarbeidet et eget bakgrunnsskjema hvor de viktigste persondata blir fylt ut. Her gis det i tillegg rom for kommentarer om hendelser og samtaletema før og etter intervjuet samt et resymé av informantens biografi og innholdet i opptaket.
For å nå ut til flest mulig, laget vi informasjonsskriv på norsk, engelsk, bosnisk og polsk. I tillegg utformet vi en egen brosjyre om prosjektet til utdeling under arrangement etc.