Fra Kongo til Gjøvik
Naomie Mukantunzi hadde et godt liv i Kongo før krigen brøt ut. Hun tok utdanning som hjelpepleier og drev en egen dagligvarebutikk. Som 18-åring giftet hun seg. Mannen hennes var lærer. Ekteparet hadde fem barn da de måtte flykte fra krigen i Kongo. De kom til Norge i 2003 og fikk Gjøvik som sitt nye sted i verden.
Det første møtet med vinter og snø ble skremmende for Naomie. Hun syntes alt var så stille og helt annerledes enn i Kongo. Folk var så stille, på bussen og i gatene var det stille, i kirken var det ingen som danset…
Uten å kunne språket fikk hun ryddejobb på et lite bakeri. Familien ble tatt godt imot i Filadelfiamenigheten på Gjøvik. Her fikk de sine første norske venner og god hjelp til å orientere seg i det norske samfunnet.
Naomie gikk på norskkurs, besto språkprøvene og tok den nødvendige tilleggsutdanningen for å få godkjenning som hjelpepleier i Norge. Hun fikk snart jobb som hjelpepleier på sykehjem.
”Å få en jobb og lære språket åpner dører,” sier Naomie. Hun ser for seg en framtid i Norge, aller mest fordi hun ønsker at barna skal kunne vokse opp i et fredelig land hvor de har muligheter for utdannelse.
Naomie er opptatt av innvandrerkvinners situasjon. Hun er medlem av Gjøvik internasjonale råd og arbeider blant annet for å få innvandrerkvinner ut av hjemmet og i jobb.
”Når jeg ser på norske kvinner og hvordan de jobber og studerer, så er det veldig forskjell i forhold til hva innvandrerkvinner gjør. Jeg synes vi må jobbe hardt for å få det like godt som norske kvinner. En viktig sak er å jobbe for mer arbeidsdeling i hjemmet,” sier hun.