Foreningslivet

I tillegg til de muntlige historiene har det vært viktig å dokumentere foreningslivet i kjølvannet av innvandringen.
For å få oversikt over foreningene, har vi samarbeidet blant annet med internasjonal seksjon i Oppland fylkeskommune. I februar 2009 sendte vi brev til samtlige innvandrerorganisasjoner (den gang var 13 foreninger registrert) der vi presenterte prosjektet og spurte om organisasjonen hadde materiale av interesse for Opplandsarkivet. Vi oppfordret også om å ta kontakt. Resultat: Null svar. Her som ellers i prosjektet har personlig kontakt vært nøkkelen. I forprosjektet fikk vi inn arkivet for bosnisk forening ″Lilje″. Vi hadde som mål å følge opp denne kontakten blant annet med tanke på arrangement, men lite aktivitet i foreningen gjorde at det ikke ble aktuelt. Derimot har vi hatt tett kontakt med Norsk-afrikansk forening i Oppland. Blant annet har vi laget digital fortelling for å dokumentere foreningens deltakelse i 1. maitoget på Gjøvik i 2009. Ellers har vi arkivert alle dokumenter som viser aktiviteten i denne foreningen. I og med at lite foregår pr. brev i våre dager, har løsningen vært å stå på foreningenes e-postliste. Andre foreninger vi har kontakt med, er Burmaforeningen for Gjøvik og omland og Serbisk forening ”Kosovo og Metohija ″.
Ellers har både fylkeskommunen og Gjøvik kommune oppnevnt internasjonalt råd. Vi har intervjuet noen av medlemmene.

Interessant bedriftshistorie

De nye opplendingene bidrar til ny næringsvirksomhet. Her har vi fått inn interessante arkiver.
Et spennende arkiv er fra pakistanske Yawar Bokhari, som flyttet til Lillehammer i 1980. Han fikk ideen om å produsere den norske fillerya i sitt eget hjemland, og satte igang. I dag sysselsetter fabrikken i Sultanabad over 400 personer. Bokhari ønsket å gjøre noe mer for lokalsamfunnet, og startet en skole for fabrikkarbeidernes barn. Den gir 650 elever skolegang og 25 lærere jobb. Bilder, filleryer, skolemateriale, bedriftsdokumenter – ja hele arkivet – har han nå overlatt Opplandsarkivet på Maihaugen.
Sentrum Bilpleie er en annen bedrift mange lillehamringer har fått et forhold til de senere årene. Den drives av den irakiske kurderen Nasih Raof Ahmed – hele byens bilvasker. Han har et interessant arkiv, også fordi det dokumenterer en spesiell politisk sak: MUFernes (midlertidig uten familiegjenforening) kamp gjennom ti år for å få bli i Norge.
Ellers har vi intervju og arkivmateriale fra innvandere som har overtatt nærbutikken eller campingplassen, som driver egne overnattingsbedrifter, skredderbedrift, vaskebyrå, utviklingsprosjekt, vaktmesterkompani, vekterfirma, gardsbruk, gullsmed, forretning med sko de selv designer og produserer, etc. etc.
I prosjektet har vi også vært i kontakt for å få arkivet etter Polski AS – et firma som har leid inn polsk arbeidskraft innen byggebransjen. Det gikk konkurs i 2009. 

Egen ordbok

I tillegg til muntlige intervjuer, forenings- og bedriftsarkiv har vi kommet over store og små skatter av arkivmateriale.
Muslijas ordbok, for eksempel, er en slik skatt. Den 71 år gamle Muslija Bojicic visste råd da han kom til Norge uten å kunne et eneste ord norsk. Han satte seg ned ved skrivemaskinen og oversatte ord for ord fra sitt eget språk. Det ble til slutt en ordbok på over 300 sider – vel bevart i Opplandsarkivet.
Andre ting vi har samlet inn er foto, studentoppgaver, brev, blogger, videoer og noen gjenstander, som et kurdisk teppe og en løper heklet i tradisjonelt mønster fra Bosnia.

Avisklipp og rapporter

Under hele prosjektperioden har vi samlet på avisklipp om temaet fra de største regionavisene i Oppland. Vi har også jevnlig undersøkt de mindre lokalavisenes nettsider og tatt aktuelle utskrifter derfra. Disse klippene er arkivert kommunevis.
Det er også skrevet bøker og laget rapporter og studentoppgaver om tema som angår prosjektet. Noe av dette har vi bestilt for arkivet. Spesielt kan vi her nevne sluttrapportene fra Placement AS etter samarbeid med kommunene om rekruttering.