Polen er et land som har gjennomgått store forandringer. I årene 1772, 1793 og 1795 ble landet delt mellom de tre nabolandene Russland, Preussen og Østerrike. Polen opphørte å eksistere som egen stat. Først i 1918 gjenvant Polen sin uavhengighet.

Til tross for tapet av en egen stat, dyrket polakkene sin nasjonale identitet. De kjempet for sin frihet selv om de ble forfulgt av okkupantene og straffet for sin overbevisning.

Mange europeiske land, deriblant Norge, støttet den polske uavhengigheten. I norske aviser var det artikler med informasjon om polakkenes kamp, i tillegg til sanger og dikt som glorifiserte folkets mot og frihetskamp. Henrik Wergeland, forfatter og Norges første riksarkivar, støttet den polske saken. Han skrev flere artikler der han sammenliknet det polske opprøret med spartanernes kamp ved Thermopylene.

Wergeland oversatte polske viser og litterære verk til norsk, for eksempel diktet Faris av Adam Mickiewicz.

Adam Dzwonkowski, Aleksander Jozef Waligórski og Ludwik Szacinski de Rawicz er mest kjent blant gruppen av flyktninger som måtte forlate polsk jord og bosette seg i Norge etter opprørene i 1831 og 1863. De tre har satt viktige spor etter seg i det norske samfunnet. De kom til Norge med en kompetanse som var etterpurt.