Aleksander Józef Waligórski ble født i 1794 i landsbyen Droginia i nærheten av Kraków. Fra 1814 deltok han som trommeslager for hertugdømmet Warszawas tropper under kampene i Leipzig.
Etter hjemkomsten gikk han kadettskolen i Kalisz. Han fortsatte sine studier i Warszawa ved artilleri og ingeniørskolen. Senere ble han professor ved denne skolen.
Under novemberoppstanden i 1830 - 1831 deltok han i mange slag. Han ble forfremmet til kaptein, og tildelt Virtuti Militari-korset. Sammen med andre opprørere ble han tvunget til å forlate landet i 1831. Waligorski fikk arbeidsoppdrag i Frankrike, deretter som landmåler i England.
I 1838 kom Waligórski til Norge, invitert av artillerikaptein Peder Chr. Holst. I 1841 ble Waligórski ansatt som første assistent ved det nyopprettete Kanal- og havnedirektorat. Fem år senere ble han i realiteten Norges første kanaldirektør som sjef for Kanaldirektoratet. Waligórski arbeidet mye med å bedre det norske vegnettet. Han regulerte elver, utviklet reservoarer og jernbanestrekninger. Sammen med Harald Nicolai Storm Wergeland laget han det første vegkartet over Norge i 1847.
Han er også kjent for byggingen av skipskanalen i Moss. I 1849 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.
Waligórski forlot Norge i 1855. Han reiste til Krim hvor han var major for divisjonen for sultanens kosakker ledet av Wladyslaw Zamoyski. I 1862 ble han rektor for den polske militærskolen i Cuneo i Genova.
Han reiste tilbake til Polen da januaroppstanden startet i 1863 hvor han ble utnevnt til brigadegeneral. Etter nederlaget reiste han til Frankrike og kjempet i den fransk-prøyssiske krigen.
Han mistet hele sin formue i krigene og sine mange reiser, og levde i Paris som en fattig mann. Waligórski døde der i 1873.