Ludwik Szaciński de Rawicz ble født den 16. april 1844 i Suwalki. Hans far var banksjef og Ludwik var en av ti søsken. Som ung ble Ludwik sendt til Warszawa for å studere ved militærakademiet. Her ble han til 1863. Han tok aktivt del i januaropprøret i 1863 og ble tildelt løytnants grad for sin innsats i kampene. Han ble alvorlig såret, dømt til døden og måtte flykte til utlandet.
I ett år vandret Ludwik, hans yngre bror og venner i samme situasjon rundt i Europa før de flyttet til Christiania. Takket være hans talent, personlige sjarm og evne til å etablere sosiale kontakter, ble Ludwik Szaciński raskt en av byens mest populære fotografer. Hans fotografier fikk mange priser på utstillinger i byer som Wien, Paris, Dresden, Christiania og Philadelphia. Han tilskrives også æren for å ha etablert Det fotografiske Selskab og Fagfotografernes forening. Han ledet begge foreningene i mange år. Som en anerkjennelse for arbeidet sitt fikk han i 1888 stillingen som Kongelig hoffotograf.
Ludwik var også lidenskapelig opptatt av jakt. Han tilbrakte mye tid sammen med venner på jakt med hunder. Han likte aller best å jakte på bekkasiner. I spøk kalte vennene ham for ”Bekkasinski”. Szacinski var aktivt medlem av Norsk Jæger og Fisker Forening.
En annen side ved Ludwik Szaciński var hans interesse for det okkulte. I sitt hjem i Polen var han vitne til hypnotiske eksperimenter som faren og hans venner foretok, og Ludwik beholdt denne interessen i Norge.
Ludwik Szaciński giftet seg med en vakker fiskerdatter, Hulda Hansen. Han hadde en sønn, Stanni.
Både kona og sønnen arbeidet med fotografering.
Tross alt han oppnådde, var ikke Ludwik Szaciński fornøyd med livet sitt. I 1894, 30 år etter at han forlot Polen, eller tok han sitt eget liv.
Han ble gravlagt i Christiania med stor honnør. Hans siste ønske ble oppfylt: En neve jord fra hans elskede hjemland ble kastet over kisten.

Bildegallerier