Under 2. verdenskrig 1940 – 1945 var store deler av den yrkesaktive befolkningen i Tyskland utkommandert til tjeneste ved fronten.

Resultatet var mangel på arbeidskraft både innenlands og på byggeplasser i de okkuperte landene. Tyskerne løste dette problemet ved å innføre arbeidsplikt i Det tredje riket for innbyggerne i land som var okkupert av tyske tropper. En av arkitektene bak systemet med pliktarbeid var Fritz Todt. Han grunnla og ledet Organisasjon Todt.

Ofrene for tvangsarbeid ble ofte sendt til andre land. Mange polakker måtte forlate sitt land for å arbeide i andre europeiske land, deriblant Norge. I årene 1942 til 1944 deltok polakkene i arbeidet med festningsanlegg som en del av forsvarsverket Atlanterhavsvollen. Både utenlandske arbeidere og krigsfanger ble satt til dette arbeidet.

En av polakkene som ble sendt til Norge på tvangsarbeid var Jan Swierz fra Tarnobrzeg. Han var knapt 17 år da han ble sendt til et ukjent land langt mot nord. Han jobbet flere steder i Norge. Siste stopp var en leir på Lillehammer, hvor han ble venner med to andre polakker i samme alder. Her møtte han også sin første kjærlighet, Ingerd Thoresen. De ønsket å gifte seg, men han ble sendt hjem til Polen. Skjebnen ville at de to aldri kunne møtes igjen. I 2003 skrev Jan ned sine minner. Han hadde aldri glemt sin ungdomskjæreste, og ville gjerne sendt en hilsen. Men Ingerd døde i 2006 og fikk aldri hilsenen.

Galerie zdjęć