Håndverkskunnskap
Håndverk er en grunnleggende del av kulturarven vår. Det er like selvsagt for en kulturnasjon å ta vare på og dokumentere håndverk og håndverksferdigheter som å verne om de produktene håndverket har skapt i form av gjenstander eller bygninger.
Å verne om og videreføre håndverkskunnskap er viktig for fortsatt å ha håndverkere som bl.a. skal arbeide innen restaurering, og med produksjon av gjenstander eller bygninger i framtida.
Audunarstova er et eksempel på Norsk handverksutvikling (NHU) sine prinsipper omkring dokumentasjons-
og opplæringsprosjekter. Læringsarenaen hadde erfarne håndverkere som lærte bort (tradisjonsbærere)
og interesserte fagfolk som ville lære (fagpersoner). Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Island med håndverkere fra begge land. Stova ble bygget på Rjukan etter forbilde fra lagmannstova på Aga i Hardanger (laftedelen) og Finneloftet på Voss (stavdelen). Bygget ble deretter tatt ned, fraktet til Holar på Island satt opp igjen og er i dag kontorer og mottakelsesrom for biskopen.
NORSK HANDVERKSUTVIKLING (NHU)
Norsk handverksutvikling (NHU) ble opprettet i 1987 av nåværende Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, og er en del av Maihaugen. NHU arbeider for vern, videreføring og gjenreising av
gamle håndverk. Håndverkskunnskap er av en slik art at overføring best formidles gjennom praksis, derfor er prinsippet om handingsbæren kunnskap sentralt i alt NHU arbeider med.
NHU sitt arbeid er i dag delt i fire felt:
- Et nasjonalt register over håndverkere og lærebedrifter, handverksinstituttet.no.
- Dokumentasjons- og opplæringsprosjekter som sikrer kunnskapsoverføring.
- Sekretariatet for små og verneverdige fag, som arbeider for videreføring av små håndverksfag som har formell opplæring (svennebrev).
- NHU har i over ti år administrert en stipendiatordning for høyere utdanning innen håndverk.
tore tøndevold, okt. 2006