Nansenskolen:
Glimt fra Nansenskolens historie V

Inge Eidsvågs foredrag ved lokalhistorisk seminar, Høgskolen i Lillehammer, 12.11.2014

Nye oppgaver

Nansenskolens internasjonale engasjement påvirker også det faglige tilbudet ved årsstudiet. De norske studentene får en sjelden anledning til å komme på innsiden av konfliktene på Balkan - gjennom forelesninger og seminarer; men ikke minst gjennom samvær og samtaler med kursdeltakere fra det tidligere Jugoslavia. Vennskap blir knyttet på tvers av etniske og språklige skiller. Teorier om fredelig konfliktløsning blir daglig satt på prøve, både på internatet og i forelesningssalen. Mange opplever at de for første gang "erkjenner sine egne umåtelige ressurser", nettopp i møte med mennesker som er forskjellig fra dem selv.

I 1998 opprettet skolen en ny linje: Skrivekunst. Det er et verksted for utprøving av egne tekster, samtidig som det gis en innføring i ulike litterære sjangre.

De tre linjene ved skolen er i dag Idé, kultur og samfunn, Billedkunst og Skrivekunst. Gjennom linjedelingen gis studentene muligheter til å fordype seg i og utvikle sine spesielle interesser, samtidig som viktige fagområder er felles for alle. Disse er filosofiens historie, litteraturens historie, kunstens historie og musikkens historie. Gjennom en framstilling og levendegjøring av de lange linjer i vår kulturhistorie, ønsker skolen å vise at vi lever i en sammenheng. Kunnskaper om og en gjennomtenkning av den tradisjonen vi inngår i, gjør oss bedre rustet til å forstå og delta i vår egen tid.

Gjesteforelesere har alltid vært et viktig innslag ved Nansenskolen. Tarjei og Halldis Moren Vesaas var selvskrevne hvert eneste år så lenge de levde. Det samme var Jan Magnus Bruheim, Finn Carling, Rolf Jacobsen og Åse Marie Nesse. Framstående kunstnere, forskere og politikere fra inn- og utland har gjestet skolen. Slik er det også i dag.

Gjennom Nansenskolens skriftserie, som er utgitt siden 1992, kan utenforstående også få møte skolens lærere og gjesteforelesere. Her er det et bredt spekter av tema som er blitt tatt opp, fra Mytologien og det moderne menneske - til Demokrati og fredelig konfliktløsning. Bøkene speiler det faglige liv ved Nansenskolen, samtidig som tidløse tema tas opp og drøftes i nye sammenhenger. (Medlemmer av organisasjonen "Nansenskolens Venner" får den årlige essaysamlingen tilsendt som en del av sitt medlemssskap.)

Nansenskolens sommerkurs har alltid vært en viktig del av skolens virksomhet. Slik også i dag. De årlige kunstkursene (tegning, maleri, grafikk, installasjon, akvarell) samler amatører og profesjonelle fra hele Norden. Litteratur har alltid hatt en sentral plass ved Nansenskolen. Det var derfor naturlig at skolen helt fra begynnelsen deltok aktivt ved etableringen av "Norsk litteraturfestival. Sigrid Undset-dagene". I dette arbeidet gjorde skolens litteraturlærer, Helene Strand Johansen, en stor innsats.

Nevnes bør det også at Institusjonen Fritt Ord finansierte et nytt bygg i 2000. Det rommer atelier og undervisningsrom.

Hvem søker seg til Nansenskolen? Svaret er: Alle slags mennesker. Skolen er "et studiested for voksne med ulik politisk, religiøs og kulturell bakgrunn". Her er kristne, human-etikere, muslimer, buddhister og baha'ier. Den nedre aldersgrense er 18 år. Noen øvre finnes ikke. Her møtes artianeren og pensjonisten, læreren og den trygdede, den russiske norskstudenten og den prøvende billedkunstneren. Felles for dem alle er at de ønsker å bruke ett år av sitt liv til en gjennomtenkning av "menneskenes vilkår i verden, de verdier menneskelivet skal bygge på - og hva slags samfunn som best kan ivareta disse".

Det viktigste målet er at de ”erkjenner sine egne umåtelige ressurser”. Kristian Schjelderups ord fra innvielsen av skolebygningene den 18. mars 1939 gjelder fremdeles:

Det vi vil forsøke, er å vekke de personlige muligheter hos unge mennesker, veilede dem til å tenke mer fritt og arbeide mer selvstendig, hjelpe dem til å forstå både seg selv og andre mennesker bedre, og i og med alt dette forankre i deres sinn visse idealer som efter vår tro bærer oppe all menneskeverdig kultur, politikk og religion.