1905 - Norges første folkeavstemning

Kvinnene brukte stemmeretten de ikke hadde.

Bjørnstjerne Bjørnson taler på Myhre gård i Østre Gausdal, 13. august 19057. juni 1905 gikk Norge ut av unionen med Sverige. Kong Oscar II abdiserte ikke, og det ble en urolig sommer med fare for krig. I juli bestemte den norske regjering at det skulle avholdes en folkeavstemning. Støttet det norske folk Stortingets beslutning om å oppløse unionen? Bare menn over 25 år hadde stemmerett. Fredrikke Marie Qvam, leder for Landskvinnestemmerettsforeningen, sendte et telegram til Stortinget:

«Skal en folkeavstemning, som ligger udenfor vor forfatning, besluttes, maa kvinderne tages med.»

På underskriftslistene fra kvinnestemmerettsforeningen finner vi navnet til Karoline Bjørnson, dattera Bergliot Ibsen og mange andre kvinner på Aulestad og i Gausdal. Lillehammer kvindestemmeretsforening samlet inn over 1460 underskrifter.Regjeringen sa nei til å la kvinner delta i folkeavstemningen som skulle foregå 13. august. Å ta med stemmerettsløse ville forsinke og komplisere avstemningen. Dessuten var regjeringen redd for at dårlig oppmøte fra kvinners side skulle skade selve saken. Men kvinnene lot seg ikke stoppe.

Betzy Kjeldsberg skrev: «Vi vil tage del i afgjørelsen av vort lands skjæbne! Vi kræver den samme borgerrett, som er tildelt Norges mænd! Vi kræver at betragtes som borgere av et frit, selvstændig Norge!»

Landskvinnestemmerettsforeningen, med Qvam i spissen, organiserte sin egen storstilte underskriftskampanje knappe to uker før selve folkeavstemningen. Lokale foreninger ble mobilisert. Underskriftslister ble lagt ut i butikker, fabrikker, kirker, avisekspedisjoner og stemmelokaler der menn skulle stemme. Kvinner gikk fra dør til dør, fra gård til gård og sendte rundt lister. Det var sommerferie og slåttonn, mange var bortreist eller opptatt med jorda, men kvinner av alle samfunnslag støttet opp og strømmet til for å gi sin støtte til unionsoppløsningen.

Bjørnstjerne Bjørnson ga sin støtte til kvinnene. På trappa til Myhre gård i Vestre Gausdal talte han 13. august til en stor forsamling, kvinner og menn, før de i samlet tropp gikk til stemmelokalet der menn skulle avgi sin stemme. Bjørnson la som første mann sin ja-stemme i stemmeurna. På underskriftslistene fra kvinnestemmerettsforeningen finner vi navnet til kona Karoline Bjørnson, dattera Bergliot Ibsen og mange andre kvinner på Aulestad og i Gausdal. Lillehammer kvindestemmeretsforening samlet inn over 1460 underskrifter.

Det ble samlet inn nesten 300 000 kvinneunderskrifter fra hele landet. Til sammenligning var det 368 392 menn som stemte ja til unionsoppløsningen, 184 stemte nei. Aksjonen fra kvinnestemmerettsforening var vellykket. Det var en utrolig bragd at man klarte å engasjere så mange kvinner i løpet av knappe to uker. Kvinner hadde vist at de tok samfunnsansvar og engasjerte seg politisk. Aksjonen var et viktig skritt på vegen mot stemmerett.