Arkivet etter Lars Pettersen inneholder blant annet hans selvbiografi, som han skrev da han var 34 år gammel, en del brev og skrifter han har skrevet, samt noen vaksinasjonsattester for ham og et par av barna hans.

Lars Pettersen var født i Lom. Hans far var av håndverksslekt, moren var fra Skamsar i Skjåk. Faren forlot dem da Lars bare var to og et halvt år gammel. Resten av familien, moren, Lars og lillesøsteren flyttet etter hvert til morens mor i Skjåk.  Gutten begynte, tre år gammel, å interessere seg for skrift og lesing, og ” som syvaarsgammelt barn (nød jeg) almindelig agtelse, og den daværende prest Heltberg smigrede meg allerede da med at skulle blive skolelærer”. Han gikk i omgangsskolen så mye som det lot seg gjøre, og fikk i tillegg undervisning av forskjellige naboer som ville gjøre en god gjerning for denne flinke gutten. Til gjengjeld fikk de låne bøker som han fikk tilsendt fra sin morbror, høker Olsen på Lillehammer.

Han begynte sin lærergjerning allerede som tiåring, da han ble bedt om å være huslærer på flere gårder i Skjåk. Å bli tilbudt jobb som lærer i så ung alder var ærefullt, men han skriver at han lengtet mye hjem til moren og søsteren. De første lærerskolene ble etablert i årene etter 1800, og etter at han var konfirmert, søkte Pettersen skolekommisjonen i Lom om støtte til å reise til fastskolen i Vågå for å utdanne seg som lærer. Kjente og flinke lærerkrefter fantes der, blant annet presten H.P.S. Krag. Han fikk sju spesiedaler, men det rakk ikke til noe fullt studium.

”Det jeg tilligemed nogle flere der henhørte til første klasse studerte, var; retskrivning, skjønskrivning, orthografi, gramatik, geografi, sang med lidt musiklære samt katekisation og regning.”

Da han kom tilbake til Skjåk, var han enda bedre skikket til å være lærer. Blant annet arbeidet han for lensmannen, både som lærer for barna hans og som lensmannens medhjelper.

Da han var 21 år ble det fremste skoledistriktet i Lom ledig, og han ble der i drøyt 2 år. Dette var omgangsskole. Der ble han tross sin unge alder tatt vel imot og nøt stor aktelse. Han måtte vike denne posten da en eldre skolelærer også skulle ha kirkesangerposten der, og Lars Pettersen fikk i stedet 4. skoledistrikt, fra Lillejordet til Lund.

I dette distriktet inngikk Øygarden, så i de to årene han arbeidet der som ung mann, bodde han ganske sikkert i Skolemesterboligen på Øygarden når han holdt skole i den nordligste kretsen i distriktet sitt. Han ble så bedt om å bytte distrikt med Rasmus Bræk, og ble lærer på Ramstadstranda. Han giftet seg, fikk barn, og kjøpte i 1852 et ”lite odelsgods” som kaltes Nystuen eller Bakkejordet. 

Det ser ut som om skoledistriktene ble inndelt på nytt da fastskolene kom på 1860-tallet. Øygarden, som før lå helt i periferien av 4. skoledistrikt, ville neppe fått fastskolen uten at også deler av nabodistriktet ble innlemmet. Kanskje lærer Pettersen fulgte med på denne sammenslåingen og da fant det mest hensiktsmessig å flytte til Øygarden og skolen der i 1863. I følge folketellingen bodde han med kone og fire barn som innerst på Øygarden 1865. Antakelig bodde de i Skolemesterstua på selve gården, i og med at han betegnes som innerst og det ikke står noe annet spesifisert. Men det fantes også et lite beboelsesrom i selve skolestua som de kan ha bodd i. Som lærerne noen tiår senere, underviste Pettersen sannsynligvis også på en av naboskolene, kanskje på Gjeilo skole på andre siden av elven.

I 1875 står Pettersen oppført i folketellingen som selveiende bonde på Laugnes i Lom. Antakelig underviste han på en eller flere skoler i distriktet der også, selv om han ikke står oppført som lærer i folketellingen.