I starten var ostehøvelproduksjonen på Lillehammer desentralisert. Deler av klargjøring og distribusjon foregikk i Bjørklunds private bolig. Andre produksjonsledd fant sted i verkstedet i Fåberggata, mens polering og sliping foregikk i Sorgendals Mølle ved Mesnaelva. Etter hvert som virksomheten utviklet seg og produksjonen ble større ble det behov for å samle alle leddene på et sted. I 1930/31 flyttet fabrikken til Compoundgården i Storgata 55, hvor den ble værende til bedriften kunne flytte inn i egne lokaler på Busmoen etter krigen.

Etter 15 år tilfredsstilte ikke lenger bygningen i Storgata fabrikkens krav til avtrekk og ventilasjon. Derfor var Bjørklund etter krigen på utkikk etter tomt til et nytt fabrikklokale. For Bjørklund var det naturlig å se over kommunegrensa til Fåberg, der det var flere ledige tomter. Lillehammer kommune var imidlertid bekymret for å miste en rekke arbeidsplasser og ga Bjørklund et tilbud om en bygslet tomt, som senere ble kjøpt, på Busmoen. Vinteren 1949 fikk Thor Bjørklund flyttet en tyskerbrakke til Busmoen, og med det var ostehøvelproduksjonen igjen fordelt på flere steder i byen. En lastebil kjørte ostehøvler og råmateriale fram og tilbake mellom Busmoen og Storgata.

I 1951 sto første byggetrinn på de nye fabrikklokalene ferdige i Olsen Bergs gate. Arkitekten var Christian Astrup, og entreprenør var Lars Grønvold. Den siste utbyggingen var ferdig i Olsen Bergs gate i 1966, da med Thors sønn, Ivars, Lillehammer Entreprenørforretning og Bjarne B. Ellefsen som arkitekt. På midten av 1990-tallet ble det investert betydelige summer i nytt produksjonsutstyr; nesten fire millioner i løpet av to år. Ostehøvelproduksjonen var lokalisert til Olsen Bergs gate fram til fabrikken gikk konkurs og Gudbrandsdal Industrier kjøpte den og flyttet produksjonen til Ringebu i 2010.

Arbeiderne

Fra 1925 – 2000 produserte de ansatte ved Thor Bjørklund og Sønner AS om lag 50 millioner ostehøvler. Bedriftens resultat hadde ikke vært det samme uten en stabil og dyktig arbeidsstokk, med høy arbeidsmoral og disiplin.

Blant de første arbeiderne hos Thor Bjørklund var August Hansen Solheim, Alfred Granerud og Wladimir Sokoloff som var ansatt i ostehøvelproduksjonen fra begynnelsen.
Olav Brænden vasket ostehøvler sammen med fru Karen og en hushjelp de første årene i Søndre gate. Han begynte ved fabrikken i 1931, som 16 åring – hvor han i 5 år var bedriftens yngste ansatte. Han husker Ostehøvelfabrikken som en ettertraktet arbeidsplass. Brænden fortalte i Thor Bjørklund og sønner AS jubileumsbok at den verste vaskeprosessen var etter at høvlene hadde vært til fornikling. Siden det bare var tangen som skulle fornikles og ikke selve bladet, måtte dette lakkeres før behandlingen tok til. Etter prosessen med fornikling måtte lakken derfor vaskes av med kaustisk soda.

I en lengre periode var det to sovjetiske flyktninger som arbeidet i fabrikken til Thor Bjørklund; Illarion Sladnjev og Wladimir Wasiljevitsj Sokoloff. Sladnjev kom opprinnelig fra Ukraina, og Sokoloff fra Arkhangelsk. Sokoloff var utdannet jurist og arbeidet som statsadvokat i hjemlandet før han måtte flykte etter bolsjevikrevolusjonen i 1917. Sokoloff tilhørte en gruppe sovjetiske flyktninger som slo seg ned på Lillehammer etter den russiske borgerkrigen. Sladnjev på sin side hadde vært soldat i tsarens hær under første verdenskrig. Som krigsfange i tysk varetekt kom han seg til Lillehammer og Hunder ved hjelp av Røde Kors. Mens Sladnjev var utadvendt og sosial var Sokoloff mer av den stille typen.  Sistnevnte var med på ostehøvelutviklingen fra begynnelsen, mens Sladnjev begynte i fabrikken i 1931.
Det var også kvinner ansatt hos Thor Bjørklund i de tidlige produksjonsårene, blant annet til siste vask og pakking før utsending til kunder.

I 1983 ble ansatte for første gang permittert hos Thor Bjørklund & Sønner AS. De 27 ansatte ble tvunget over på tre dagers arbeidsuke. 1980- og 90-tallet førte likevel med seg nye arbeidsoppgaver og nye metoder for de ansatte hos Thor Bjørklund og Sønner AS. I januar 1986 fikk bedriften for eksempel sin første datamaskin. Den ble tatt i bruk til regnskap, fakturering og lønnskjøring, og avløste en velbrukt bokholderimaskin. Økt markedsføring, blant annet større deltagelse på ulike varemesser, ble stadig viktigere for bedriftens administrasjon.
Etter permitteringer og nedgang på 1980-tallet økte antall ansatte fra 24 i 1990 til 34 i 1993 og videre til 37 ansatte i 1996.  I denne perioden foregikk et generasjonsskifte i bedriften, der flere av veteranene fra tiden i Storgaten takket for seg, og nye krefter fikk innpass. Også Trygve Bjørklund selv takket av som pensjonist i 1989, men fortsatte som styreformann i en periode. Johan Peter Johansen overtok som disponent fram til 1997.

I jubileumsåret 2000, hadde Bjørklund 33 ansatte; 28 i produksjonen og fem i administrasjonen. Dette er om lag halvparten av antall ansatte i 1960-årenes begynnelse; men det ble likevel produsert over dobbelt så mange høvler. Dette skyldes, ikke uventet, investering i maskiner og prosessutstyr – som førte med seg en mer automatisert håndtering av ostehøvelproduksjonen. Det at man på 1930-tallet brukte om lag én time pr høvel, mens det i år 2000 tok fra ett til to minutter pr høvel, viser hvordan effektivisering og rasjonalisering har styrket bedriften.