Flyttinger har vært en like sjølsagt del av historien som det å være bofast.

Da en norsk statsmakt vokste fram på slutten av 800-tallet, var allianser med innvandrere en av bærebjelkene. Både Harald Hårfagre og Eirik Blodøks giftet seg med danske kongsdøtre. Munker fra England og kontinentet og slaver fra Irland er andre eksempler på tidlig innvandring. Senere kom hanseater, danske embetsmenn, tyske bergmenn og finlendere. Alle glassverkene i Oppland hadde fagarbeidere fra andre land.
Familien Laumann kom fra Bøhmen og hadde arbeidet ved et av glassverkene der. Lorentz Laumann var født i 1763. Han var innom flere glassverk, først i Sachsen og Preussen, senere Rødasten i Gøteborg, før han kom til Hurdal glassverk. Fra Hurdal gikk familiens ferd videre til Jevne glassverk. Medlemmer av familien var de første utvandrerne fra Fåberg til USA.

I språket finner vi spor etter innvandrere. En sveiser er en fjøsrøkter eller meierist. Det første sveiserne kom fra Sveits tidlig på 1800-tallet, derav ordet. Rallar kommer av det svenske dialektordet "ralla", som betyr trillebår. Ordet kom inn fordi mange anleggsfolk var svenske.

Fra 1960-årene kom det en bølge med arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia til Norge. I 1975 ble det innført innvandringstopp. Fra da og fram til årtusenskiftet var innvandrerne i hovedsak flyktninger og asylsøkere - vietnamesiske båtflyktinger, iranere, folk fra det tidligere Jugoslavia, Irak, Somalia og Afghanistan. I tillegg har folk kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening. En del kvinner, spesielt fra Thailand, Filippinene og Russland, har giftet seg med norske menn.

I 1999 fikk fem grupper status som nasjonale minoriteter i Norge: kvener, tatere, jøder, sigøynere og skogfinner.