Gudbrandsdal Historielag i samarbeid med De Sandvigske Samlinger stiftet i 1948 en arbeidskomité; Gudbrandsdalens Kulturhistorie. Senere Kulturhistorisk Samskipnad for Gudbrandsdalen. Aksel Hattestad ble valgt til formann i komiteen og var en stor inspirasjonskilde i det videre arbeidet.

Samskipnadens formål var å utgi et bokverk om middelalderhistorien i Gudbrandsdalen. Fartein Valen-Sendstad og Sigurd Grieg ble engasjert som forfattere. De fordelte arbeidet mellom seg. Fartein Valen-Sendstad tok for seg den materielle, økonomiske og sosiale del av historien, under stikkordet "Garden og samfunnet". Sigurd Grieg tok for seg emner under samlebegrepet "Mennesket og kulturen". På grunn av praktiske og økonomiske forhold ble temaet delt i to bind, det første med undertittel "Kristningsverket", det andre "Dagliglivet". Trebindsverket "Gudbrandsdalen i middelalderen" kom ut i 1956-1958.

For å kunne utgi bokverket ble arkivkilder samlet inn. Leif Midthaug ved Statsarkivet i Hamar hadde oppdraget med å transkribere og lage henvisninger til offentlige kildematerialet fra dalen. Av dette kan nevnes; Rettergang (lagtingsakter og tingbøker) 1665 - ca 1700, skiftebrev 1658 - 1773, statthaldararkivet 1572 - 1771, rentekammerarkivet 1626 - 1803, generalforstamt-arkivet og pakkesaker 1615 - 1850.

Kulturhistorisk Samskipnad for Gudbrandsdalen ble nedlagt i 1963. Gudbrandsdal Historielag overtok avskriftssamlingen og 20.000 kr. som samskipnaden hadde på bok. Arkivet er ordnet og fritt tilgjengelig. Det er utarbeidet katalog av Opplandsarkivet avd. Maihaugen i 2000.

Et annet arkiv, som kan sees i tilknytning til arkivet er A-00330 Leif Midthaugs samlinger. Midthaug hadde samarbeidet med Gudbrandsdal Historielag helt fra 1920-årene med å lete opp gårdsarkiv. På turene rundt i dalen tok han en rekke avskrifter og notater. Ved siden av funn på Statsarkivet på Hamar fikk han samlet en omfattende samling med slekts- og gårdshistorier. Materialet ble kjøpt av Gudbrandsdal Historielag i 1959 for 1.200 kr.