Deltakere:
Hubertus
Hubertus ble født i 1968 i Tilburg. Han kom til Norge sammen med kona si og to barn i 2007. De kom til Lesjaverk og kjøpte et hus på Lora. Hubertus jobbet flere steder, blant annet på møbelfabrikk og Bunnpris. Han er utdannet musiker på saksofon, og i en periode fikk han en delstilling på en skole som musikklærer og senere også som vikarlærer. Etter å ha vært arbeidsledig i et år, bestemte han seg for å brygge eget øl.
Den ideen kom på grunn av høye øl-priser i Norge, og Hubertus ville etablere bryggeri og brygge øl hovedsakelig alene. Han startet på kjøkkenet i sitt eget hus, og med bryggeri som en bedrift i januar 2013. Bryggeriet ble plassert i et kjellerlokale på Lesja. Hubertus fikk veldig god respons på sitt øl, og mengdene han produserte, ble snart for små.
Han måtte finne en større plass for virksomheten sin og fant nedlagte Skeievoll skole på Dovre. Den passet perfekt til hans formål. I desember 2013 ble en av hans ølsorter, Julbukk, kåret til Norges beste.
Han måtte finne en større plass for virksomheten sin og fant nedlagte Skeievoll skole på Dovre. Den passet perfekt til hans formål. I desember 2013 ble en av hans ølsorter, Julbukk, kåret til Norges beste.
Hele familien Hujis trives godt i Norge. De tenker på å søke om norsk statsborgerskap, særlig fordi barna identifiserer seg mye mer som nordmenn enn nederlendere. Likevel savner Hubertus en koselig stund på kafe, konserter og sykkelturer i byen. I Nederland var han musikklærer, men også musiker og spilte konserter sammen med band. Flytting fra en stor by til bygda ble stor forandring for ham.
Han har norske venner, men det er ikke den samme type vennskap som med hans nederlandske kompiser som han vokste opp med og har kjent i ganske lang tid.
I tillegg jobber han fortsatt som musikklærer og som dirigent av et korps på kulturskolen. Det er viktig for Hubertus å ha fast inntekt uavhengig av bryggeriet og kontakt med musikk og opplæring av barn. Av og til spiller han jazz sammen med en venn eller solo, men han savner konserter med et større publikum.
I tillegg jobber han fortsatt som musikklærer og som dirigent av et korps på kulturskolen. Det er viktig for Hubertus å ha fast inntekt uavhengig av bryggeriet og kontakt med musikk og opplæring av barn. Av og til spiller han jazz sammen med en venn eller solo, men han savner konserter med et større publikum.