Historien om den første framføringen av Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvatnet i Sør-Fron synes å ha mange av eventyrets elementer i seg, da mannen bak ideen, og nyvalgt medlem av Peer Gynt nemnda, Reidar Stangenes, fant gode hjelpere i hele Gudbrandsdalen og blant profesjonelle teaterfolk i Oslo, for å virkeliggjøre sin dristige ide om en utendørsforestilling i vår «eigen fjellheim»

Som kjent ble drømmen til virkelighet, for 10.august 1989, kl.19.30 kunne arrangøren ønske publikum velkommen til den første forestillingen ved Gålåvatnet.

Jeg var blant de mange spente og forventningsfulle publikummere denne kvelden, og fremdeles husker jeg godt den spesielle teateropplevelsen i øsende regnvær , høyt til fjells – en kort biltur fra eget nærmiljø.

Denne premierekvelden ble indirekte opptakten til 21 år som frivillig ved det samme Gålåvatnet. Siden jeg har vært aktiv innenfor amatørteater- bevegelsen siden 14-års alderen, visste jeg bare at dette miljøet ville jeg være en del av! Det gikk noen år med annen teateraktivitet, men i 1996 ble jeg en del av familien Peer Gynt, som frivillig i kostymegruppa.

Henrik Ibsens store diktverk Peer Gynt utkom 14.november 1867, og spilles stadig på teaterscener over hele verden. Det finnes knapt en husstand i Midt-Gudbrandsdalen som ikke har bidratt med frivillig innsats i forbindelse med Peer Gynt – produksjonene fra starten i 1989 og til nå. Gjennom Peer Gynt ved Gålåvatnet fikk lokale og regionale amatørteatermiljøer og teaterinteresserte en ny og spennende arena for utfoldelse, og tilgang på samarbeid med profesjonelle teaterfolk. Gålå og Fronsbygdene føltes med ett som å være midt i teaterverdenen! Helt fra starten har det vært en nedlagt en formidabel innsats av ildsjeler og ja-mennesker. Under mitt første med familien Peer Gynt, de profesjonelle og produsent, var de frivilliges stolthet, entusiasme og lagånd svært nærværende og merkbar.

En stor del av den lokale og regionale entusiasmen ble 24.november 1992 kanalisert inn i organiserte former, gjennom stiftelsen av Per Gynt teaterlag. Teaterlaget spilte en svært viktig rolle for rekruttering av amatørskuespillere til, og er fremdeles involvert i rekruttering av frivillige. Helt siden den gang har en stor andel av PGT sine medlemmer hvert år stilt opp som amatørskuespillere og i en rekke andre frivillig-funksjoner i forbindelse med Peer Gynt-stemnet.

Per, Per og Peer

Som frivillig i Peer Gynt-familien ble jeg kjent med lokalhistorikeren, fortelleren, kulturarbeideren og forfatteren Per Ottesen( 1945-2016). Per introduserte meg for kulturskatten som de lokale Per Gynt-sagnene representerer, og i mange år var Per Gynt teaterlag en del av Per Gynt-tablåene langs Per Gynt seterveg. De lokale sagnene og fortellertradisjonen viktig kulturhistorisk og gir en ekstra dimensjon til diktverket Peer Gynt, slik som diktverket gir en ekstra dybde til sagnene.

Vaffelbua

Frivilligdeltakelsen har for min del bydd på varierte oppgaver; fra kostyme til mange år som sufflør, amatørskuespiller, sminke og vaffelbu. Vaffelbu var nok en dekkende betegnelse i starten da var et skur med tre vegger og matserveringen var kun vafler. Nå er vaffelbua en funksjonell bygning som er base for matservering til alle involverte backstage. Vaffelbua er et begrep i seg selv, og står for mat, drikke, omsorg og omtanke, og selvfølgelig vafler!

De frivilliges rolle og betydning

Teaterforestillingen «Peer Gynt ved Gålåvatnet» har blitt en sterk nasjonal merkevare. Infrastruktur og organisasjon framstår som helt strømlinjeformet, og det er profesjonalitet i alle ledd. Produksjonsselskapet Peer Gynt as har for øvrig maktet å snu sviktende billettsalg til en økonomisk suksess. PG as har nå flere ansatte på helårsbasis. Det er et stort behov for frivillige, også på grunn av flere arrangement og arenaer har kommet til. Eksakt hvor mange frivillige det er behov for, er jeg usikker på, men tallet 300 totalt under hele stemneperioden er et rimelig anslag. Det vil aldri bære seg økonomisk dersom frivillig arbeid skal erstattes av lønnet arbeid. Mange oppgaver skal løses, ofte av frivillige og PG as sine medarbeidere i fellesskap, og produksjonen er avhengige av at mange undergrupper er i drift. Det er av stor betydning for frivillige at vi føler oss verdsatt, sett og respektert for den innsatsen vi gjør. Vi setter pris på frivilliggodene som f eks sosiale arrangement gjennom året og gratisbilletter. Magien som hvert år skapes ved Gålåvatnet hadde ikke vært mulig uten et dedikert og kompetent frivilligkorps.

Fellesskap og motivasjon

Livet «backstage» noen sommeruker er et mikrosamfunn, der alle er avhengige av hverandre. Profesjonelle og frivillige er der i all slags vær, lange kvelder, lange dager, varme dager, kalde kvelder, Sommeruker ? Noen ganger har vi ikke vært sikre på hvilken årstid vi er inne. Apropos regnvær: Ingen har så god innsikt i kvaliteten på regntøy og ull-undertøy som familien Peer Gynt.

Under prøveperioden sveises familien Gynt sammen for å nå et felles mål om å gi publikum en unik teateropplevelse. Det snakkes «gyntsk», vennskap og romanser oppstår. Prøveperioden byr på blod, svette og tårer og venting – mye venting. Jeg vil påstå at alt er glemt når et fullsatt amfi gir stående applaus. Da har vi alle lykkes, og applausen varmer helt inn i vaffelbua.

Stor-familien Peer Gynt

Vi har sett hvordan PG-familien har gått fra å være en gudbrandsdalsfamilie til å bli en nasjonal og internasjonal familie. Per Gynt teaterlag har i samarbeid med Vennskapsforeninga Nord-Fron/Richmond utviklet et konsept for kulturutveksling for ungdom. Det er rørende å se hvordan ungdom fra Yorkshire blir inkludert som fullverdige medlemmer av Peer Gynt-familien. Språket? No problem.

Hvorfor frivillig?

Jeg blir aldri ferdig med diktverket Peer Gynt. Gjennom regien til Svein Sturla Hungnes, Erik Ulfsby og Sigrid Strøm Reibo og deres kunstneriske team, blir jeg berørt og oppdager nye sider ved Ibsens drama, og enten vi vil eller ei – lærer vi mer om oss selv som menneske. Som frivillig opplever jeg å være en liten brikke i en stor kunstnerisk helhet som gir unike opplevelser til publikum ved Gålåvatnet.

Frivillig-rollen gir læring, erfaringer, sosialt fellesskap, vennskap, samhold og minner av alle slag. Jeg er dessuten rimelig sikker på at satsningen på Peer Gynt ved Gålåvatnet har ført til teaterfaglig kompetanseheving i hele regionen for amatørteatermiljøene.

Det har skjedd mye med fasiliteter for publikum, aktører og frivillige på disse 21 årene. Arenaen, publikumsområdet og alle fasiliteter er moderne og bekvemme og bidrar til en helhetlig kulturopplevelse for publikum.

Jeg er stolt og takknemlig for at jeg har fått ta del i dette teatereventyret. Takk til hele Peer Gynt-familien, vi sees ved neste korsvei.

Torill Sperre