Øyerutvalget mot EF – A-00603

Før den første folkeavstemningen om EF-medlemskap 24. og 25. september 1972, ble det arbeidet iherdig med å nå ut med sine synspunkter fra både tilhengere og motstandere. Motstanderne stiftet sommeren 1970 den tverrpolitiske organisasjonen Folkebevegelsen mot EF. Det som preget Folkebevegelsen, var innsatsen fra tusenvis av entusiastiske frivillige som var medlemmer i lokale organisasjoner over hele landet.

Et synlig bevis på folks standpunkt var buttons og bilmerkerEt av lokallagene var "Øyerutvalget mot EF", stiftet 13. mars 1971. Informasjon og arbeidsforslag fra Folkebevegelsen ble brukt som bruksanvisning for lagets arbeid.

Øyerutvalget bygget opp et effektivt arbeidsorgan, grendemannsnett. Utvalget og valgte grendemenn fikk tildelt hver sin krets, i alt 35. Blant arbeidsoppgavene var at de skulle skaffe liste over alle husstander og personer med opplysninger om standpunkt. Dette som bakgrunn for utdeling av aviser og materiell. De skulle oppsøke alle innen kretsen for å prøve å verve medlemmer. I forbindelse med selv avstemningen delte de ut stemmesedler og organiserte fremmøte.

Utvalget holdt folkemøter på Øyer Samfunnshus og Tretten Samfunnshus, de deltok i folketog på Lillehammer, hadde stands med utdeling av materiell i sentrum av Øyer og Tretten og utarbeidet liste over husstander i kommunen som ikke var abonnenter på avisen Gudbrandsdølen. De siste 3 ukene før avstemningen fikk disse tilsendt avisen gratis.

Folkebevegelsen foreslo vardebrenning som innspurt før folkeavstemningen. Øyerutvalget vedtok å bruke de gamle, historiske vardeplassene, Vardekampen på Tretten og Hafjellet i Øyer. Arrangement 22. september, ble lagt til Tingberg, hvorfra begge vardene kunne sees. Etter vardetenning presis kl. 20.00 spilte Øyer Musikkforening "Ja, vi elsker". Inne på samfunnshuset ble det holdt appeller, lest dikt og holdt taler. Som avslutning sang forsamlingen "Gud signe vårt dyre fedreland".

Avstemningen i 1972 viste flertall mot medlemskap. I Øyer møtte 81,5 % av de stemmeberettigede frem, 810 sa Ja, mens hele 1473 sa Nei.

Etter at Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF ble nedlagt drøftet Øyerutvalget hva som skulle gjøres med arkivet. Materialet kunne være av historisk interesse, om ikke på kort sikt, men for senere bruk. Ved avslutningsmøtet 31. januar 1980 ble det vedtatt at arkivet skulle overleveres Øyer-Tretten historielag. Historielaget har levert materialet videre til Opplandsarkivet avd. Maihaugen.

Arkivet er klausulert og adgang gis av bevaringsinstitusjonen.

I arkivet finnes møteprotokoll, regnskapsbok, korrespondanse, informasjonsmateriell, avisutklipp m.m.