Mathea Baadstø ble født 23. oktober 1868 på Baadstø på Tretten og her tilbrakte hun også barndommen. Etter Amtskole i Øyer gikk hun i meierilære og tok etterpå et husholdningskurs på Hamar. Hun dro videre til Lillehammer og gikk i fotograflære hos Charlotte Barth, men reiste siden til Oslo og fortsatte læren hos hoff-fotograf Anderson.

Fotografiet er tatt i hagen på Bådstø omkring 1910 og viser søstrene Johanne Baaberg og Marie Gaustum (f. Bjørke).
I Oslo kom hun i kontakt med katolisismen da hun lærte sykepleie på det katolske sykehuset og hun konverterte til katolisismen i 1904.
Året etter, i 1905, reiste hun til New York. Her arbeidet hun som privat sykepleier og massøse. Men allerede i 1908 dro hun tilbake til Norge for å se til foreldrene, som da var blitt gamle. Faren døde natten før hun kom hjem og Mathea bosatte seg hos moren som døde i 1922.
Etter hvert tok hun opp igjen fotograferingen og reiste rundt i bygda og tok familiebilder, eller kundene kom hjem til henne på Baadstø.
Men Mathea var en kvinne med mange andre interesser, hun var med og stiftet Tretten Folkeakademi hvor hun var formann i mange år, hun var med og stiftet Tretten Sanitetsforening, hun var bibliotekar i Tretten Folkeboksamling i over 20 år.
Troen betydde mye for henne og hun reiste til Oslo, senere Hamar og Lillehammer til messe i den katolske kirke, men hun hadde og besøk av nonner og prester på Bådstø. Det var gjennom katolisismen hun ble kjent med Sigrid Undset, som hun var gudmor for da hun konverterte. På sine eldre dager mistet hun synet og det var nok et savn for en som var glad i litteratur. Men hun fulgte godt med på radioen og de som kom på besøk leste høyt for henne. Hun døde 2. oktober 1959, nesten 91 år gammel og ble gravlagt på Tretten etter katolsk rituale.

Arkiv A-00086 Mathea Baadstø ble innført i Opplandsarkivet i 1981. Det inneholder en minnebok, 3 mapper med korrespondanse, 1 mappe med diverse brev m.m. og en foto- og glassplatesamling som er overført til Maihaugen.
Minneboken strekker seg over en periode på ca 60 år, med hilsener fra tiden i Amerika og fra Norge. Ved siden av er det og limt inn tørkede blader, tegninger, fotografier og avisutklipp. Mange av de som har skrevet i boken takker for et hyggelig opphold og gjestfriheten på Baadstø.
Korrespondansen er delt i Amerikabrev, Norge-brev, og brev fra Sigrid Undset.
Norge-brevene er brev som Mathea mottok da hun var i Amerika og inneholder brev fra venner både i U.S.A. og Norge og fra familien hjemme. Brevene forteller om dagliglivet, nytt om kjente, litt sladder m.m. Den største delen er fra moren Ragnhild og gledet datteren meget. I mappen med Amerikabrev kan en lese hvor stor pris hun satte på å få brev hjemmefra. I et brev datert 8-7-07 til mor og far fra Thea (Mathea) skriver hun at hun ble så "inderlig glad" da hun kom hjem og fant brev. Videre skriver hun at hun skal ta seg litt fri og at det er godt fordi det er så varmt i New York på denne tiden av året. Utenom dette brevet kan en se på innholdet i resten av mappen at selv om Mathea reiste tilbake til Norge fortsatte hun å beholde kontakten i flere år med noen av de hun hadde truffet mens hun arbeidet der borte.
Samlingen med brev fra Sigrid Undset er ikke stor, men brevene gir inntrykk av at det ikke bare var gjennom kirken de hadde kontakt, men at de og satte pris på hverandre i andre sammenhenger. Sigrid Undset skriver om personlige ting og om personer og hendelser tilknyttet den katolske kirke.
Den siste delen inneholder litt forskjellig; brev fra venner og familie, fødselsdagshilsener, innbydelse, telegram, takkekort, avisutklipp og et par program. Et av disse er til Hellig Olavsjubileet "For de katolske festligheter" i Trondhjem og på Stiklestad 27 - 29 juli 1930.

Arkivet er ikke stort, men interessant og det gir oss et lite blikk inn i en kvinnes liv.

Mathea Baadstøs minnebok

De første hilsener i minneboka til Mathea Baadstø er fra 1894. Hun har tatt den med til USA der venner skrev inn små hilsener. Tilbake på Tretten igjen skriver venner og besøkende sine små minneord. De siste inntegnelser er fra 1950. Ved siden av en hilsen er det ofte limt inn en presset blomst eller et blondestykke. En har så vel skrevet sitt minne på et neverstykke og limt det inn i boka.