Deltakere:
Jennifer
Jennifer ble født i 1989 i Monnickendam i Nord-Holland. Før hun kom til Norge jobbet hun på sentralbordet og i resepsjonen på et regnskapskontor i Amsterdam.
Hun kom til Norge for å bo her i juni 2011. Fra mars 2011 reiste hun ofte til Norge på besøk til kjæresten, Martejn, og for å prøve finne en jobb. Rett etter at hun kom til Ringebu i juni, mistet hennes kjæreste jobben fordi firmaet gikk konkurs. Det var en periode fylt av stress for henne – begge to var arbeidsledige, de kunne ikke norsk og framtidsutsiktene var usikre. Jennifer og Martejn fant løsning på den vanskelige situasjonen, og bestemte at de skulle overta en kro på jernbanestasjonen i Ringebu.
Hun kom til Norge for å bo her i juni 2011. Fra mars 2011 reiste hun ofte til Norge på besøk til kjæresten, Martejn, og for å prøve finne en jobb. Rett etter at hun kom til Ringebu i juni, mistet hennes kjæreste jobben fordi firmaet gikk konkurs. Det var en periode fylt av stress for henne – begge to var arbeidsledige, de kunne ikke norsk og framtidsutsiktene var usikre. Jennifer og Martejn fant løsning på den vanskelige situasjonen, og bestemte at de skulle overta en kro på jernbanestasjonen i Ringebu.
Jennifer hadde litt erfaring fra tiden da hun jobbet i kafe på lufthavnen i Nederland.
Jennifer er veldig opptatt av hester. Hun hadde en ponni i Nederland da hun leide stallplass. En av grunnene til å flytte til Norge var ønske om å kjøpe et småbruk eller en gård hvor hun kunne ha hesten sin og bruke mye mer tid til å stelle den og ta rideturer.
Hovedgrunn for å flytte til Norge var å finne et bosted der de kunne leve tett på naturen, uten trafikk og stress i hverdagen. Hennes førsteinntrykk etter ankomsten til Ringebu var at det var et stort område med få mennesker.
Jennifer er veldig opptatt av hester. Hun hadde en ponni i Nederland da hun leide stallplass. En av grunnene til å flytte til Norge var ønske om å kjøpe et småbruk eller en gård hvor hun kunne ha hesten sin og bruke mye mer tid til å stelle den og ta rideturer.
Hovedgrunn for å flytte til Norge var å finne et bosted der de kunne leve tett på naturen, uten trafikk og stress i hverdagen. Hennes førsteinntrykk etter ankomsten til Ringebu var at det var et stort område med få mennesker.
Det var stor forskjell fra et tett befolket Nederland. Hun forelsket seg i naturen rundt Ringebu – store, mennesketomme arealer, med bare ville dyr. Området var ideelt for å ri og gå på turer. På grunn av den tidkrevende jobben, har hun lite fritid til å dyrke hobbyen sin.
Jennifer vil ikke flytte tilbake til Nederland. Hun kan ikke forestille seg å bo i en stor by slik hun gjorde før. Hun synes at unge folk har større sjanse til å etablere seg i Norge enn i Nederland, der deler av befolkningen under 30 år bor sammen med foreldrene sine.
Jennifer vil ikke flytte tilbake til Nederland. Hun kan ikke forestille seg å bo i en stor by slik hun gjorde før. Hun synes at unge folk har større sjanse til å etablere seg i Norge enn i Nederland, der deler av befolkningen under 30 år bor sammen med foreldrene sine.
Før de flyttet bodde de sammen med hennes foreldre, fordi de ikke hadde råd til å kjøpe en leilighet eller et hus i Nederland. Det eneste hun savner fra hjemlandet sitt, bortsett fra familien, er møter med venner på puber en lørdagskveld eller å gå på kafe når som helst. Etter arbeidstid er hun for sliten til å ha et sosialt liv på lignende måte. Men indre ro, vakker natur og personlig frihet som hun fant i Norge, erstatter dette fullstendig.