Kjell Helges tredagersoppgave:
Blir det pause snart?

Arkivet har mottatt mange arkiver fra meieri og ysterivirksomheten i regionen. Et fotografi fra Fåvang ysteri inspirerte Kjell Helge til en fiktiv fortelling fra et meieri/ysterimiljø (Tilhører Opplandsarkivet avd. Maihaugen)Blir det ikke pause snart? Jeg tror at Ole er kommet med hesten.
"Anna, du må komme ut. Melkekjører Ole Mork vil snakke med deg", roper disponent Glosli. Anna har stått helt vekke i sine egne tanker da disponenten gir signal om at det er pause. Her på ysteriet får de ikke ta pause før sjefen sier fra. Hun er så spent på om Ole har fått brev fra broren sin som reiste til Amerika i fjor. Ole har sagt til Anna at han vil at de skal reise sammen til Amerika. Broren har sagt at han ville skaffe arbeid til Ole også. Det er så store farmer over der at de trenger mer arbeidsfolk. Tenk det at vi kanskje skal reise sammen dit, tenker Anna. Og da har vi tenkt å gifte oss. Ole har spurt meg om det. Og vi har vært kjærester i over et år. Har Ole fått brev? Det lurer jeg fælt på. Og disponenten har nok sett at jeg har stått og snakket med Ole når han kommer kjørende med melka.
Dagen før hadde Anna fortalt Elise mens de sto og rørte i ostekarene: «Vet du at i fjor var det over 30 personer fra Ringebu som reiste til Amerika, det har Ole hørt av presten». «Men du kan vel ikke engelsk?» sa Elise. «Klart at jeg er spent på språket», svarte Anna, «men når vi bor i et område med mye nordmenn går det lettere. Ole har sagt «ai låv ju» til meg, sa Anna. «Hva betyr det da?» sa Elise. «Det betyr at han er glad i meg. Det synes jeg er flott! Og jeg er glad i ham». «Ja, han er jo ganske stilig, det synes flere av jentene her på ysteriet», kommenterte Elise. «Først skal vi reise med tog til Christiania, der har jeg aldri vært. Så skal vi reise med båt over Atlanteren. Jeg som aldri har vært ute i noe større enn robåt på Losna . Hvordan skal det gå? Kanskje jeg blir sjøsyk?» «Men har dere råd til å reise?» skyter Elise inn. «Båtturen koster over 100 kroner! Det er mye penger, men Ole og jeg har spart ei stund. Og broren hans vil sende over noen kroner, det har han sagt i alle fall». «Men hva sier mor di da?» lurte Elise. «Vi har ikke sagt noe til foreldrene våre ennå. Jeg tror nok at mamma blir lei seg. Men jeg er 23 år. Du vet at jeg har to søstre som er gift på gårder i nærheten, og de kan jo ta seg av mor si når hun blir gammel, synes jeg sannelig». «Nei, nå må dere se til å arbeide», sier disponenten som har kommet inn uten at jentene hadde merket det.
---------------------
«Jeg er så spent» sier Anna da hun klemmer Ole ute på gårdsplassen. Først vil han ikke si noe spesielt. Men Anna maser og ser at han er litt rar. «Hva er det?» «Det er noe med bror min». «Jeg har fått brev ja». «Si det da» maser Anna. «Jo, altså, det går ikke bra med ham». «Si det, si det».
"Jo, han skriver at han har skadet seg i ei ulykke i skogen. Han må bruke de pengene han har på å betale for sykehus og medisiner. Han har ikke råd til å sende noen penger nå".

Etter pausen blir Anna kalt inn til disponenten. Han forteller at utgiftene har steget for ysteriet etter at de bygde husene året før. De sliter med å betale avdrag på lånet til banken. "Vi må dessverre innskrenke noe på driften", sier han. "Derfor må jeg melde at du må slutte om fire uker. Jeg har hørt at du har sagt til Elise at du skal reise til Amerika".

Kjell Helge Moe